KAAL 

 



House of Mohammed: hytte av pinner

Telt

5 stjerners hotel: trailer i massivt tre

kakebluse i en krøll


TEKSTUTDRAG FRA BOK

KJÆRE GUD, SKJÆR MEG LØS



“Alt har vært så nytt, fortryllelsens time hvor objektene mister sin funksjon og blir estetikk og skjønnhet man slipper unna tingens vesen og ser dets egenart. Og hans egen frihet var et hav av hensyn, som han ikke oppfyllte, men som var der like fullt. Det stod han smertelig klart i fortryllelsens time, fordi den ikke varte, heller ikke den. Den var forbi mens han fastslo den. Tingene løste seg ut og opphørte å være. De ble.”

Johan Borgen i Mørke Kilder


Hele sommeren startet vel med at et av medlemmene i Kaal møtte en mann på internett som skulle spikke sitt eget sjakkbrett, hvorpå hun også spikket en sjakkbonde for å imponere han som kalte seg sitrusen på nettsjekkesiden. Det ble ikke noe av blinddaten. Bestemoren hadde bursdag og han skulle til spania dagen etterpå. Det var jo selvfølgelig en løgn og vi haiket nordover med spikkeknivene våre i sekken. I sekken var det rum og kakebluser, og hjemme lå regntøyet og turstøvlene. Vi skulle haike til Finnmark sa vi, og på veien opp dit møtte vi


Vi lå i lavoen med Isaak, en same fra Manndalen. Vi hadde drukket hjemmebrent og spist reinkjøtt kvelden i foveien og nå smalt hodepinen inn .  "Gud skjær meg løs",


Over frontruten var det brodert inn fem stjerner og en tekst hvor det stod hotel. Trailerhuset var dekket av gulbrun plysj. “Skal jeg skru på belysninga” spurte den rødhåra trailersjåføren fra Mo i Rana. Vi hadde fått haik fra Fauske til Efjorden, en tre timer lang tur. En blå stjernehimmel åpenbarte seg i taket inne i forhuset på traileren.  


The idea is to make an exhibition about death, and life.

The exhition will take form as an installation consisting of video, sound and sculpture. We would like to do interviews with our mothers about pregnancy and giving birth. Another idea is to make a confession box similar to the ones used in catholic churches. The box would be placed in a public space where anyone could come and confess or talk about whatever they want or need. Instead of praying for the people confessing, will the confessions be turned into artworks. Art will save us.  Another idea is to explore the theme of suicide.

Here is the portefolio from some older works. Kaal is a collaboration beweeten Hedvig Biong and Renate Soleng that was started because of a shared interest in the Norwegian Tur kultur, and the naiv romantic belief in nature as something beautiful and spiritual, futher on Kaal has been exploring themes like femeninity, sexuality, vunerualibity and the idea of natural beauty, or lacking of that. The ideas has been approach with humour, cuiorosity and respect and rooted in personal experiences.


KAAL is working with performance, installation and video.



The next project planned, that hopefully willl be released in Small projects will explore the themes of  Life, and espcially Death, birth, re-birth, re-producing, suicide and pregancy.


The Exhibition might consist of interviews With Our mothers about birth, in combination With an installation.


en ide om å lage en skrifteboks, ala det de har i katolske kirker. hvor folk kan komme og anonymt skrifte. fortelle om syndene sine eller om de har dødsønske, eller om hva som helst, under tittelen Art will save you,

[18:18:45] renatesoleng: jaaaaaaaa!!!

[18:19:12] hedvigsofie2: også transformerer vi materialet til kunstverk.

[18:19:45] hedvigsofie2: i kirka ber vel presten for de som kommer, og vi kunstnere kan bruke det til å skape kunst

[18:19:54] renatesoleng: utrolig bra hedvig-vet du det høres egentlig ut som to utstillinger

[18:21:32] hedvigsofie2: Ja, det kan hende, men det kunne vært en kul form for forberedelse. Først bygge skrifteboksen, ha den ute i gata, så hvem som helst kan komme og snakke om hva som helst, anonymt. også bruke det materialet  som utgangspunkt til skulpturer og malerier ol.

[18:21:42] hedvigsofie2: inne i galleriet

[18:22:10] renatesoleng: jaaa! det er genialt hedvig! du er et geni!

[18:22:53] hedvigsofie2: Hell Yeah!

[18:23:03] renatesoleng: heil ja!

[18:23:17] renatesoleng: neida

[18:23:43] hedvigsofie2: hahah, da kan vi sitte inne i skrifteboksen med teite kostymer

[18:23:50] hedvigsofie2: og komme i lokalavisa

[18:23:56] hedvigsofie2: hilse på bjørn

[18:23:59] hedvigsofie2: og bjørn

[18:24:01] hedvigsofie2: hahah

[18:24:04] hedvigsofie2: i boblebadet

[18:24:42] renatesoleng: woooop wopppppp!







“Å dø med ski på Beina”

Døden gjenfødelse

litt redd for å gå glipp av ting

Soundtrack i reagge hele tiden, siden

Døden er en befrielse

byste i papirmasje ved siden av alle de viktige mennene

selvmord

fødelsdepresjon

bli født

hva er vitsen med livet hvis man ikke velger å få barn.

“Detta er skikkelig på tide” quote Hedvig B.

“Med en gang man snakker om selvmord setter man livets menings i tvil, som om man drar andre ned i søla. ale begynner å svikte”

intervju med mordi om svangerskapet

livssyklusen

bli født og dø med ski på beina. drita

mislykkede selvmord

han som ikke hang

romantisert japan

suicide is painless


http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_suicide_rate


video av mødrene våre hvor vi prater om fødsel bla a


Hedvig Biong og Renate Soleng

renatesoleng@gmail.com

hedvigbiong@gmail.com


Tromsø/Oslo 15.11.2015


Samisk Senter for Samtidskunst/

Iver Jåks gjestekunstner program

Karasjok




SØKNAD OM OPPHOLD VED IVER JÅKS ARTIST RESIDENCY 2016


Kjære Gud, Skjær meg løs


Kaal er et samarbeid mellom Renate Soleng og Hedvig Biong som har pågått siden 2009.  I dette prosjektet vil vi undersøke kontraster og sammenhenger mellom mennesket og naturen og mennesket og kulturen der kunnskap, håp, skam, anger og undring skal sette rammene og vise ulike mennesker og historier i dagens samfunn. Vi ønsker med denne søknaden et opphold på Iver Jåks gjestekunster program for å jobbe med prosjektet Kjære Gud, skjær meg løs. Prosjektet er rettet mot utstilling og vi ønsker å delta på Iver Jåks gjestekunstner program for å produsere nye verker rettet mot dette. Kjære Gud, skjær meg løs  skal bestå av skulpturer basert på andre menneskers fortellinger. Vi ivrer etter å få ta del i  Iver Jåks gjestekunstner program da prosjektet vårt bygger blandt annet på historier fortalt av mennesker fra nord i Norge og fra den samiske kulturen, der naturen og landskapet spiller en stor rolle.  


Vedlegg:

1. Prosjektbeskrivelse

3. CV Soleng og Biong

5. Portefolie


Vi håper vi får muligheten til å Iver Jåks gjestekunstnerprogram i løpet av 2016.

Ved spørsmål vedrørende søknaden er det bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen

Hedvig Biong og Renate Soleng




Prosjektbeskrivelse

Final cunt down er videreføringen av prosjektet what cunts, mens what cunts tok opp problamtikken rundt det naturlige og hvordan man kan forholde seg til naturen, handler final cunt down om jordas og menneskehetens undergang. Inspirert av dommedagsprofetiene som verserer om året 2012, gjennom å utføre et siste rituelle, festmåltid hvor publikum inviteres med til å fråtse i frukt, kyllinglår, salater, kjøtt, brød og vin lignende festene som ble utført i ære til Dionysos under den greske antikken. Både frykten for å dø og gleden over å få fråtse i mat ligger i vår natur, og er knyttet til hverandre gjennom overlevelsesinstinktet. Hvor man i situasjoner som oppleves som kritiske og faretruende kan ty til vill festing og sekuselle utskeielser, som i Titanic fra 1996 hvor de to hovedkarakterene har seg i baksetet av en bil, før skipet går under. I desperasjon over at man blir klar over egen dødelighet, tyr man til enkle fysiske gleder som rus, for å få mest mulig ut av de siste øyeblikkene av liv.  


Det vil bli bygget et stilleben av delikatesser som fersk frukt, fisk, salater, plastblomster, kjøtt, oliven, vin hvor publikum inviteres til å delta i fortærelsen av stillebenet, og det final cunt down vil på den måten ta form som et relasjonelt verk, hvor både stillebenet og utførelsen av måltidet vil være verket. I god stillebenstradisjon handler the finalcuntdown om fortærelse, forråtnelse, og som fruktfatet symboliserer det seksuelle og alle syndige, jordiske gleder, og som selve krona på verket vil det bli ofret en høne til ære for livet og skapelsen. Recidenciet vil bli brukt til å forberede måltidet og fete opp høna, som skal ofres. Prosjektet vil være en fest tre dager til ende.  


I forbindelse med det Final Cunt Down ble det produsert 777 bokser med hermetisk kål, som alle er velsignet av kunstnerduoen Kaal. Dette er en ide som oppstod i forbindelse med utbruddet av svineinfluensaen og børskrakket i 2009, hvor de vurderte å gå til innkjøp av store mengder boksemat for så å isolere seg inne på studenthybelen, inntil resten av menneskerasen var utdødd av epidemien.


Kunstnerduoen Kaal består av R. Soleng og H. Biong og Britt Ragnhild oppstod i Bergen, da de begge var sterkt influert av den nasjonalromantiske malebevegelsen og et idealistisk syn på norske turkulturen. Kaal jobber med en tilnærming til performance og installasjon i en intuitiv og improvisert ånd, hvor tematikken om skjønnhet, det naturlige, det flaue og det sårbare har vært gjennomgående. I arbeidene blir den norske folkesjela diskutert, gjennom performancer utført ute i skogen, da de opplever naturen som en scene hvor de er frisluppet fra sosiale normer, krav og stereotypier knyttet til kvinnerollen. Humor og poplærkultur har vært viktige bestandeler i deres søken etter det ultimate skjønne og frastøtende.



dionysis

relasjonell estetikk

bunkers

slakt og ofring av høne på kvelden

rave to the grave

nattverden

boksemat med kål

Stillebenstradisjonen

Lukten av mose  


Vi er to strebere som nekter å glemme hvor vi kommer fra og hva vi egentlig er. Foreløpig er vi bare to romantikere som kjemper for å vise en viktig side av var nasjonale identitet, som foregår i naturen. Men naturen er ikke bare et sted for rekreasjon. For oss er det en religion. Det handler om eventyret, det handler om knulling og kvikklunsj, det handler om å bestige fjell og om følelser.  


Ute i naturen kan vi fri oss fra sosiale normer og forventinger. Denne friheten leder oss til øyeblikk hvor vi oppfører oss som idiotiske eventyrere og håpløse romantikere på jakt etter en sublim omfavnelse fra moder jord.   


Vi onsker i forbindelse med vestlandsutstillingen a flytte ut i en gapahuk, hvor vi skal bo over en lengre periode og utforske begrepet naturlig/unaturlig. Publikum inviteres ut i skauen for a overvaere ritualer der (performance, pølsegrilling og kunstseminarer). Forbipassernende hundeeiere og tilfeldige joggere er og et meget onsket publikum for oss. Prosjektet skal utfores i skogen og presenters i galleriet med videodokumentasjon og arbeider produsert pa stedet. Utstillingen skal bestå av en organisk installasjon med mose, jord, tegninger og videoprojeksjon og bli en innendors skog. Der vil vi ha performance basert pa tiden i gapahuken, instinkter og new age. Vi kommer til å vise menneskets distanse til naturen, og menneskets nære forhold til den.  


Naturen har opp gjennom hele kunsthistorien vært et viktig tema. Vi har vokst opp med et bilde av naturen som noe vakkert og overveldende.  Vi vil ta utgangspunkt i den romantiske driven mot naturen og ta et oppgjør med den. Med våre tunge og flaue hjerter som tilhører det urbane bymiljøet, rømmer vi ut i skogen. Vi vil ikke lenger skjule våre dyriske drifter. Vår tillærte høflighet og skam skal forsvinne i skogens mulm og mørke. Skogen skal bli stue og galleriet skal bli skog. Det vil bli kvikklunsj og pølse på termos!  



let the hair grow for the true -mans show!


mvh hairymuffin (aka Muff)  og Mountainbitch (aka Mounty)  

skog

Vi ønsker høsten 2010 å lage en utstilling på Galleri Fisk skogen som tematikk. Den nasjonal idenitet norske folkesjela og vårt forhold til de skumle vesenene i skogen. Norsk turkultur med kvikklunsj og appelsin og rød anorakk. Vi er inspirert av nasjonalromantikk. kitch, Det organiske og forgjennelige, forfall forråtnelse. lukten av mosen og jord og den søte lukten av barnåler.


Prosjektet skal ha utgangspunkt i at vi flytter ut i skogen og bor der over en lengre periode for å jobbe med det som skal presenteres i Galleriet. Hvordan forholder to bymennesker og kunststudenter seg til å bo i skauen over en periode for å hente inspirasjon og lage kunst. innendørs skog.

Vi vet ikke konkret hva som skal stilles ut, men regner med at det vil bli et sammensurium av tegning, video, fotografi og installasjon. Vi ønsker å ta skogen inn i galleriet og la natur møte kultur.

Renate har jobber mye med problematikken rundt det organiske og romantikk. Hvordan vi er alle bygd opp av nedbrytbart materiale. Mange av renates arbeider kretser rundt innvoller og planter. med video projisert på tegning.

Hedvig har jobbet med frykt i forholdet til skog og mørket. hva gjør oss redde i møtet med enkelte steder? det sublime. i møtet med naturen som noe overveldende. hovedmotivasjonen hennes lå i å utsette seg selv for usikre situasjoner i møtet med natur. kan steder huske sin historie?

Dessertgenerasjonens møte med barnåler i buksa.

I skogen med bål og tett mørke dikter vi opp figurer. Mannen med dress og den lille bjella. Noen ganger står han mellom trærne eller vi kan høre lyden av messingklokka hans. Hun med de lange neglene, som skraper på teltduken. De to alternative kulturtantene som har begynt med aking for å finne seg sjøl.

Det patetiske og pompøse, komiske, barnlig fantasi om kjemper og troll, vandrehistorier om forsvinningssaker og spøkelser. skogen som scene, hva er skogen? hva finnes i skogen? formidle vårt forhold og frykt og tiltreking i galleriet



Vedlagte bilder av tidligere arbeider og skisser:

innvoller og skog

video av at vi pisser på bålet

tegningen du holder på med nå?

den hvite skogen

Vi ønsker med dette å søke om økonomisk støtte til prosjektet lukten av mose eller

noe som skal stilles ut på Galleri Fisk i november. Prosjektet er et

sammarbeidsprosjekt mellom Renate Soleng og Hedvig Biong og handler om

hvordan vi forholder oss til begrepet natur og de romantiske mytene som omspinner

den. Store deler av prosjektet er blitt utført i skogen hvor vi har utfordret og utforsket

sosiale normer, og da spesielt forventinger knyttet til kvinnerollen. Utstillingen vil

bestå av maleri, performance, skulpturer og videoinstallasjoner .

Vi søker om støtte til å dekke materialutgifter til installasjon, frakt til og fra galleriet,

og til rekvisitter til performance.


LUKTEN AV MOSE


“...men liksom at det er utfordringen ved å bo i skogen som er mest

interessant for meg. At jeg vet at det kommer til å bli slit. Skummelt til tider

og…” Renate Soleng


Vi ønsker høsten 2010 å lage en utstilling på Galleri Fisk med skogen

som tematikk. Prosjektet vil være basert på at vi flytter ut i skogen og

bor der over en periode for å jobbe med det som skal presenteres i

Galleriet.

Naturen har opp gjennom hele kunsthistorien vert et viktig tema. Vi

har vokst opp med et bilde av naturen som noe vakkert og

overveldende. Vi vil ta utgangspunkt i den romantiske driven vår mot

naturen og ta et oppgjør med den.

Utstillingen vil handle om hvordan bymennesker (som liker a se pa

seg selv som friluftsfolk) forholder seg til skauen. Og se pa nasjonal

identitet.

Galleriet skal fylles med mose, jord og blader og bli en innendors skog.

Veggene dekkes med tegninger og videoprojeksjoner. Romantisk ironi og

performance for treerne


Prosjektet

Vennlig Hilsen Hedvig Biong og Renate Soleng


UTFYLLENDE PROSJEKTBESKRIVELSE KJÆRE GUD SKJÆR MEG LØS


Under et gjestekunstner opphold ønsker vi å lage en serie med skulpturer basert på historier og personlige observasjoner fra en haiketur vi hadde fra syd til nord i Norge. Fra denne turen møtte vi masse forskjellige mennesker  som fortalte oss om livene sine, og som ofte inviterte oss hjem til dem hvor vi fikk oppleve landskapet de bodde i og hvordan de forholdt seg til det.

I samme ånd som kunstnere og forfattere reiste landet rundt og samlet skissemateriale, eventyr og folkelivsskildringer på 1800-tallet, har vi samlet på materialer, tre emner og tekster fra mennesker vi møtte og fra stedene de bodde på. Hvert enkelt materiale bærer alt en beretning. Hvert menneske satte sine spor i prosjektet gjennom å vise gjestfrihet og åpenhet, og belyste nyanserte ideer om moral og hverdagsfilosofi. Fra kirurgen som sa “Du er en fri kvinne i et fritt land, ingenting er vanskelig”, til den gamle damen på togstasjonen i Trondheim som sa “Du må passe på å ikke jobbe for mye” til den ensomme mannen som hadde mistet foreldreretten sin fordi ekskona var bitter. Gjennom sine erfaringsbaserte livsanskuelserer, fremsto de som enestående fordi de delte så mye av seg selv.

Kjære Gud, skjær meg løs er en hyllest til mennesker sitt behov for å fortelle, til fortellingens potensiale, til objektets iboende romantiske stillhet og til treet som det stumme vitnet i landskapet.  




PLAN


Per dags dato består prosjektet av samlede tre emner, funnet materialer,  skisser av skulpturer, tekst og fotografier. Vi har planlagt å lage ca 10 skulpturer  som sammen skal skape et større narrativ. Skulpturene vil være både abstrakte og figurative i formspråket, laget av tre og annet funnet materiale.  De vil variere i størrelse, hvor tittelene vil peke mot innholdet utover det rent formale.

Vi kommer til å la oss inspirere av nye møter med folk i Karasjok, og av materialer vi kan finne på stedet. Prosjektet skal bli en skildring av levemåter og verdensanskuelser som eksisterer side om side, og gjennom dette reflektere rundt tradisjoner i forandring, natur, religion og sosiale skiller.

Under gjestekunstneroppholdet kan vi gjerne stille ut prosjektet mot slutten, vi vil også gjerne gi en presentasjon av prosjektet.  








KAAL

Kunstnerduoen Kaal er et samarbeid mellom Renate Soleng og Hedvig Biong som har pågått siden 2009. Tidligere har Kaal gjort performance, installasjon og video, hvor tematikken har sirklet seg rundt natur i forhold til kultur, den kvinnelige kjønnsrollen og skjønnhet. Utstilling What Cunts i 2010 bestod av skulpturer og video, som sammen skapte et maksimalistisk uttrykk og gallerirommet fremstod som en teatralsk skog, hvor betrakeren fysisk måtte gå inn i installasjonen.




PROSJEKTBESKRIVELSE

Good Blood is our True Wealth





Vi er oppvokst der ute i det våte, kalde, steinete, mosegrodde landskapet, hvor vind og regn og sol bestemmer. Vi i har kjent det på kroppen, vi har lest om det, vi har sett store oljemalerier av det. Vi har lært at dette er oss. Dette er vår arv. Dette er hva Norge er bygget av. Og det er det vi har dyrket.

Den mørke jorda og det kalde, dype havet har gitt oss mat. Det har gitt oss historie og en fortelling å føre videre. Vinden har pisket regn, kvist og løv i ansiktet vårt, enten om det har vært på hyttetur eller om det har vært gjennom fortellingen, og vi har nytt hvert eneste sekund selv om vi har vært utslitte eller redde. For vi har troll i blodet. Og det er vi stolte av.




Trollet er en arketypisk skapning fra den norske folkediktningen, og danner en del av et felles møtepunkt i dette prosjektet, hvor publikum vil bli omformet til troll, gjennom bruk av masker. Grensen mellom hvem som utøver performancen og hvem som er publikum utviskes. I prosjektet undersøker vi hvordan masken gir anonymitet, og hvordan dette kan gi frihet til å uttrykke seg om sider ved oss, som er knyttet til tabu og fordommer. Det er med utgangspunkt og inspirasjon fra nettrollene, at vi har valgt å bruke arketypen troll for å diskutere tematikk knyttet til konstruksjonen av norsk identitet, syn på norsk natur, patriotisme, nasjonalisme, frykt og fordommer. Prosjektet vil utvikles stedsspesifikt, hvor landskapet og naturen blir som et bakteppe og scenografi til performancen.  




Gjennom prosjektet ønsker vi å sette spørsmålstegn hva er norsk identitet, hva består den av, og kan man i det hele tatt snakke om en felles norsk identitet?  I Norge har nasjonalromantikk og forholdet til naturen vært en grunnpilar i konstruksjonen av en norsk identitet. Hvordan forholder vi oss til disse tradisjonelle og nostalgiske ideene om hvem vi er og skal være?


Prosjektet startet i en interesse for nasjonalisme som et toegget sverd, i form av den følelsesmessige tilhørigheten man har til landet, men også som en farlig, politisk ideologi på fremmarsj. I 2017 startet vi å intervjue nazister og andre som kalte seg innvandringskritiske, om hva norsk identitet innebar for dem.

Hvor tradisjonelle rollemønstre og levemåter ble sett på som et ideal, og et sterkt idealisert forhold til naturen. Mange snakket om frykten for tap av identitet, hvor innvandring, modernisme og globalisering bidro til dette tapet. Mange av de vi har intervjuet har ekstreme og rasistiske holdninger, som vi personlig tar sterk avstand fra, videre delte vi mange kulturelle referansepunkter fra en felles norsk kulturarv og turkultur. Vi ønsket å bruke kunst som en plattform for dialog, med en ide om å skape et møtepunkt som går utover det verbale. Fra å fatte interesse for ekstreme former for nasjonalisme, begynte vi å tiltrekkes av fenomenet hverdagsrasisme, som en tematikk å utforske i prosjektet. Når går en fordom, over til å bli en rasistisk holdning? Er “positive og eksotiske” fordommer rasisme? Kan man være stolt av å være norsk og forherlige det “norske”, uten at det går på bekostning av noe?

Prosjektet er inspirert av nettrollfenomenet, hvor personer ytrer rasistiske og kvinnefiendetlige holdninger på nettet i forum som “Norge er vårt”. Vi har laget vårt eget nettrollprofil, bokstavelig talt, hvor Gerd Randi er med i alle mer eller mindre lugubre nasjonalistiske nettforum. Dette gir oss mulighet til å gjøre videoperformance og nå ut til et helt annet publikum; andre innvandringskritiske nordmenn. Vi tenker også å tilby denne performancen som underholdning under innvandringskritiske gruppering som Alliansen. Prosjektet kan ta mange veier, og dette er en av veiene vi ønsker å utforske videre, i grenselandet mellom det dokumentariske og fiksjonen.


Trollet er dumt, slemt, tidvis ondt , rasistisk, hensynsløst, lett å lure, destruktivt og vulgært, sider som de fleste kan relatere til, og som vi sjelden vil vedkjenne oss. Trollet som arketype, blir i dette prosjektet brukt for å utforske tabubelagte aspekter, knyttet til skam, fordommer og menneskelige skyggesider. Når trollet kommer ut i sola sprekker det. Når våre egne hemmeligholdte sider kommer ut i lyset, skaper de refleksjon, aksept og diskusjon. (?)  

Performancen vil bli utført på ulike måter avhengig av sammenhengen den vises for å fremkalle det iboende trollet vi har i oss. Hvordan kan vi som troll møtes og undersøke det som ligger på dypet av nasjonalromantisk kultur? Vi ønsker å spa opp frykt, skam og det absurde i oss selv som et fellesskap som ser på nordmenn.

Vi tar tak i problemstillinger som Hva er et troll? Hva er de negative sidene ved et troll? og kan vi møtes som troll og dele ting vi normalt sett ikke kan dele?


Gjennom  prosjekt utforsker vi sammenhengen mellom anonymitet og frihet, norsk identitet og troll, hvor skillet mellom hvem som er publikum og hvem som utfører performancen utviskes. Publikum vil ta en aktiv rolle, når de alle iføres trollmasker. Videre vil de være anonyme deltakere i et stykket, hvor de selv ikke har kontrollen, men oppfordres til aktivt å delta. Skillet mellom hvem som ser og blir sett utviskes. Gjennom å ikle seg trollmaske undersøker vi disse sidene i oss selv, og i publikum, prosjektet grenser derfor mot det terapautiske og lekne. Å bruke humor bevisst som et virkemiddel, til å snakke om tabubelagte menneskelige kvaliteter, kan virke frigjørende. Latter er et avvæpnende middel, og gjennom lek og rollespill ønsker vi sammen med et publikum å leve ut disse heslige og hemmelige sidene, vi foretrekker å skjule. Trollet representert det onde og gjerne det dumme. Trollet har ingen ideer om konsekvenser, eller ansvar. Å leve ut disse sidene gjennom kunst, gjør at vi kanskje kan bli noe bedre mennesker. For tross alt lager vi kunst for å gjøre verden til et litt bedre sted å være.


FORPROSJEKT VED FIN


Vi ønsker å videreutvikle prosjektet og teste det ut på et publikum. Dette innebærer produksjon av 30 masker til et antall publikum, konkretisering av konseptet, og planlegging av stedet performancen vil foregå. Vi ser for oss en eller to perioder på tre uker, for å kunne gjennomføre ideene og videreutvikle prosjektet frem mot ferdigstillelse. Den første perioden ville gått med til produksjon av masker i teaterets lokaler, og den neste perioden til å eksperimentere med maskene på forskjellige steder og tidspunkt på døgnet. I denne perioden vil vi i stor grad til å jobbe utenfor selve teaterlokalet, og bruke landskapet rundt stamsund. Vi er åpne for å komme når som helst på året, om muligheten for å videreutvikle prosjektet gjennom FIN er mulig








BUDSJETT

Utgifter

Reise tur/ retur Lofoten
14000
Opphold / diett250 NOK x 30 dager x 2pers15000
Material masker
20000
Administrasjon
4000
Uforutsette utgifter
5300
Honorar kunstnere
11700
TOTALT
70000






Inntekter

FIN
30000
NBK Prosjektstøtte
20000
Fritt ord
10000
Egenkapital
10000
TOTALT
70000










UTFYLLENDE BESKRIVELSE KJÆRE GUD SKJÆR MEG LØS

 

Kjære Gud, skjær meg løs skal bestå av en serie med treskulpturer og en samling tekster basert på skissemateriale som ble samlet inn under en to måneder lang haiketur fra syd til nord i Norge. Prosjektet er en skildring av levemåter og verdensanskuelser som eksisterer i dagens samfunn, og gjennom dette reflektere rundt sosiale skiller, familieforhold, innvandring og tradisjoner i forandring, men med fokus på de personlige narrativene.


I samme ånd som kunstnere og forfattere reiste landet rundt og samlet skissemateriale, eventyr og folkelivsskildringer på 1800-tallet, samlet vi treknuter og røtter fra stedene vi besøkte, hvor hvert enkelt objekt bærer en beretning. På samme måte samlet vi på folk, og historiene deres. De satte sine spor i prosjektet gjennom å vise gjestfrihet og åpenhet, og belyste nyanserte ideer om moral og hverdagsfilosofi. Fra den samiske kirurgen som sa “Du er en fri kvinne i et fritt land, ingenting er vanskelig”, til den gamle damen på togstasjonen i Trondheim som sa “Du må passe på å ikke jobbe for mye”. Gjennom sine subjektive og erfaringsbaserte livsanskuelserer, fremsto de som enestående i form av å være alminnelige mennesker. Kjære Gud, skjær meg løs er en hyllest til de alle de vanlige menneskene som finnes, i form av treskulpturer.


Kjære Gud, skjær meg løs er et uttrykk samene i Manndalen bruker dagen derpå når de er sjuke etter å ha drukket for mye hjemmebrent. I en dårlig forfatning ønsker de å rives løs fra kroppen og transformeres. På samme måte hadde treknutene allerede en form og en tilstand, og gjennom bearbeidelse vil de få en ny form og historie. Overalt finnes det trær, og de er stumme vitner til alt vi foretar oss. Treskulpturene i Kjære Gud, skjær meg løs er også tidsvitner, og rapporter fra vår egen tid.


Per dags dato består prosjektet av 7 skulpturer, og det er planlagt utførelse av ca. 15 til, som  sammen skal skape et større narrativ. Skulpturene vil være både abstrakte og figurative i formspråket, og variere i størrelse, hvor tittelene og tekstsamlingen vil peke mot innholdet utover det rent formale.  


Kunstnerduoen Kaal er et samarbeid mellom Renate Soleng og Hedvig Biong som har pågått siden 2009. Tidligere har Kaal gjort performance, installasjon og video, hvor tematikken har sirklet seg rundt natur i forhold til kultur, den kvinnelige kjønnsrollen og skjønnhet. Utstilling What Cunts i 2010 bestod av skulpturer og video, som sammen skapte et maksimalistisk uttrykk og gallerirommet fremstod som en teatralsk skog, hvor betrakeren fysisk måtte gå inn i installasjonen.


TRYKKSAK

Prosjektet består av en serie med treskulpturer, hvor hvert enkelt objekt bærer en egen historie som skal stå gjengitt i en trykksak. Boken skal trykkes i et opplag på 50 stykk, med harde permer gjennom nettsiden www.blurb.com og være et rent tekstdokument tilgjengelig for publikum under utstillingen.


FRAMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING

Prosjektet ble påbegynt i mai 2012 og planlegges avsluttet i løpet av 2013. Planleggingen av Kjære Gud, skjær meg løs startet i mai 2012, og skissematerialet ble samlet inn i form av tekst, fotografi og video, som skal brukes som utgangspunkt til videre arbeid. Skulpturene produseres på et snekkerverksted i Flåm fra september til desember 2012, og vil bestå av et antall på 22  treskulpturer. Parallellt med arbeidet med skulpturene, vil tekstene bli bearbeidet og sendt til trykking innen utgangen av 2012. Etter produksjon vil det bli sendt ut fler søknader om utstillingsplass, ved forskjellige visningsrom i Norge og i utlandet. Kjære Gud, skjær meg løs er rettet mot utstilling i et rent, hvitt gallerirom, og skal vises i Galleri Gudmedalen i løpet av sommeren 2013, som er et lokalt galleri i Flåm og hvor også utførelsen av treskulpturene skal finne sted.





Et forslag til en troll performance:


Troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med røtter til norrøn mytologi. Både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme


Hva er et sted, med dets kultur og hvordan vi bruker det stedet til å bygge vår identitet med alle tingene det inneholder som naturressurser, andre mennesker, historie, kultur osv.  Hva vi anser som vårt og hva er truende med “de andre” som kommer inn på det stedet.


Psykoanalytisk teater/performance av norge og det norske som berører oss. Teateret settes opp i ulike rom som for eksempel på et jorde, i en skog, hos campingvognforhandler, i hyttegrend, på buss med guide etc…  Teateret har en organisk form der konteksten bestemmes av sted og publikum.


Hvordan:


Alle har like trollliknende helmasker med ulike uttrykk og mimikk. Både skuespillere og publikum har masker, og de er i samme “familie”. De skal være behaglige å ha på, med luft til ører, munn nese og øyne. Ser for meg organiske vablete og vatterte helmasker, med hår og øyevipper og detaljer som fyllte lepper, fyllte kinn, fylt nese og osv.


i performancen: greit å hoppe inn og ut av roller. -at vi og er en del av publikum-greit at det er stille og alle ser på hverandre. greit å fortsette etter at alle har klappet seg ut av en seanse og tror det er ferdig. greit at man snakker vanlig til publikum og at man tar seg et glass vin innimellom. man er hele tiden i en rolle uansett med maske og med kontrollen.


Publikum vil og bli brukt som en del av stykket, som “puppets” ved fysisk improvisasjon, men også ved klare beskjeder som ved autoritær -gjør det! situasjoner.  Eller ved involvering i rituelle handlinger eller slags intervju situasjon ( spørre publikum om ting). Ulike metoder på å regissere publikum i både bevegelse og dialog.





Hva da da:


Showet handler om nasjonal romantikk, norsk identitet og alt vi assosierer rundt dette som for eksempel: rasisme, penger, utnyttelse, latskap, forfengelighet, nå vs før, norsk kultur, natur, typisk norsk, innvandring, kebab, amerikanisering, musikk ...osv.

Stykket bygget opp litt som en god samtale der digresjoner og assosiasjoner får fri flyt og er den rådende formen i stykket. Stykket skal ikke være et passivt show der man underholder, men heller krever deltakelse i form av følelser som blir satt i gang, enten om det er skam, latter, eller tristhet i publikum. (derfor bør stykket være grenseløst, hemningsløst og skamløst)  publikums deltakelse skal og skje ved fysisk bevegelse og audibel (lyd) deltakelse.

Publikum deltar i ulike spørsmål, ritualer, sang, bevegelse. Utforske makt posisjon hvor man manipulerer og/eller ber publikum gjøre ting.  

om noen tar av seg masken vil de bli pekt på og pekt ut.


Showet skal kunne utføres med små og store publikums- grupper, med flere skuespillere, og med bare oss.





eksempler:


bruke rekvisitter som: kubbe, Stubbe, stein, kebab, løv, vann, brødskive,ostehøvel etc.  ting som er relevant for stedet vi befinner oss på og har med nasjonalromantikk, norsk identitet å gjøre.  


introdusere stedet vi er på. at vi er i norge, bergarten vi står på, hvor gammelt det er, nordmenn, historiske plassen, hva som har skjedd der og bygge performancen ut i fra det. et stedsspesifikt stykke.


kan også ta inn mennesker fra stedet..

eks. hun forteller- en fra asylmottaket forteller om krigen og om deportasjon, eller om vi forteller, på hennes språk-skrevet på hennes språk med oversettelse. enten om hun er der eller ikke. Alltid ha en trollaktig avslutning på ting. Som kan være knøvlete, surrealistiske, og rare, men som allikevel har tråd i stykket.


Abstrakt: for eksempel over til lala og slags folkesang-improvisasjon, som er både komisk, krampeaktig, trist og så videre til slags latter og innestengt, krampelyder for så videre i samisk joik.


rituale: allle får utdelt ostehøvel og en stein som de oppfordres til å slå på, lage et slags rytmisk samspill.


Lek: kaste stein, kebab eller kongler på blink. Blinken er formet som norgeskartet eller kart over stedet vi er på…



Performance for alliansen julebord, rasistisk rollespill

Trollkjerka


Lage maskene som portretter av virkelige folk



-Kunst er folkelig underholdning! alle kunstverk skal være morsomme å lage, hvis det er kjedelig å jobbe med er det mest sannsynlig også kjedelig for publikum.



-ingen arbeide er så dårlig arbeide at det ikke skal dokumenteres.


Kaals kunst er upretensiøs


Kaals kunst kan ikke fristille seg fra penger eller som et produkt (med mindre det er en gave eller en tjeneste) altså-alt er til salgs.produksjon, som posters, capser, t-skjorter osv..

- Det er ingen skam i å være komersiell. Alt er til salgs.


Det skal alltid kunne være mulig å lage et arbeide i full fart for å utvikle Kaal som en produksjon.



ingen ide skal tenkes så nøye igjennom at arbeidet mister sin iboende energi. Dvs et arbeide skal ikke være for gjennomtenkt eller smart konseptuelt, da dette vil drepe den kreative gnisten til Kaal samt arbeidet


Alle arbeider bør kritiseres ETTER utstilling av kaal.  INGEN andres ord kan veie kaals kunst bortsett fra:

Kong Harald eller 3 mennesker som velges av Kaal selv spesifikt for arbeidet.


-kunstverket skal rope høyt og være tydelig og tilgjengelig hva enn det er. Men det bør alltid ha en kontrast / eller en synlig usikkerhet i seg.


-kunstverkets hovedintensjon skal alltid veie tyngst, og er viktigere enn det formale, enn etikken og skammen.  


-alle kunstverk bør strebe etter å aktivere publikum.


- Tull og tøys er et godt redskap, Humor er spesielt fint ved alvorlige temaer som døden, rasisme o.l.


- ingen skam å snu





kan kunsten være autonom i form av at man lager det første man kommer på i full fart..jobber helt assosiasjonsfritt, uten regler eller tanker?

at kunstverket lages eller tar form i kritikken med publikum i etterkant?


Fadervår






Britt Ragnhild har hatt ansvar for å finne på de dårlige ideene.


På vegne av kunstnerduoen Kaal ønsker vi å søke om støtte til gjennomføringen av kunstprosjektet Kjære Gud, skjær meg løs, som skal bli en serie treskulpturer og en bok rettet mot utstilling. Hver skulptur bærer en egen fortelling basert på skissemateriale, som ble samlet inn under en haiketur i Norge forrige sommer. Boken skal bli et oppslagsverk med bakgrunnshistorier til treskulpturene og en skildring av det norske folkelivet og hverdagslivet anno 2012, som inneholder refleksjoner rundt de sosiale skillene i samfunnet og de menneskelige skjebner vi fikk ta del i under reisen.


Kunstnerduoen Kaal er et samarbeid mellom Renate Soleng og Hedvig Biong som har pågått siden 2009. Vi søker med dette om støtte til å dekke utgifter i forbindelse med prosjektet til materialer, trykksak, kunstnerhonorar og verktøy. Renate Soleng og Hedvig Biong er selv ansvarlige for planlegging, gjennomføring og de økonomiske sidene.  


Vedlegg:

1. Utfyllende prosjektbeskrivelse

2. Budsjett

4. Portefolie på cd

5. CV Hedvig Biong

6. CV Renate Soleng


Ved spørsmål vedrørende søknaden er det bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen

KAAL

FORSLAG 1

Demanding from a story within er en performance med varighet på tre timer, bestående av en minimalistisk skulptur hvor vi vil befinne oss inne i et hudfarget, kroppsnært klede. Skulpturen vil ligge nesten helt stille og tidvis røre på seg.  Publikum vet ikke om det er et levende eller livløst objekt de ser og nettopp i denne uvissheten ligger innholdet til Demanding from a Story Within og det åpnes for tolkninger om hva og hvem som befinner seg på innsiden. I forbindelse med Norsk Skulptur Biennale 2013 vil performancen tilpasses stedspesifikt, og finne sted ute i parken en eller flere ganger i løpet av utstillingsperioden. En tidligere versjon av performancen ble vist i Gamle Bergen kretsfengsel i forbindelse med “La deg fengsle” kuratert av Kurt Johannesen under festspillene i Bergen i 2012.


FORSLAG 2

Skogen

Prosjektet består av naturmaterialer som mose, steiner, stubber og røtter plassert utenfor sitt natulige miljø, og på den måten skape refleksjon rundt hva natur er og hvordan vi forholder oss til naturen. Det romantiske synet på naturen og skogen er ideer som sitter dypt rotet i den norske kulturen, og naturen blir framelsket som et sted for rekreasjon. Naturen er i seg selv ikke noe verdifullt, men blir verdifullt i form av å være tilrettelagt for menneskers behov. I forbindelse med Skulpturbiennalen ønsker vi å lage en tilsvarende installasjon, som vist på dokumentasjonsfotografiene, i tilknytning til noen av Vigelands skulpturer i Frognerparken, på steder hvor man er ute i friluft, men skogmateriealer allikevel fremstår som malplassert.


FORSLAG 3

Pølsesvana er en readymade bestående av en hvit, porselenssvane fyllt med wienerpølser, og ble laget under utstillingen What Cunts i 2010. Utstillingen bestod av en maksimalistisk og teatralsk installasjon hvor publikum var tvunget til å gå inn i installasjonen, som opptok hele gallerirommet, og bestod av skulpturer, videoer, maleri, og performance. To år etter utstillingen står Pølsesvana igjen som et viktig symbol og essensen av utstillingen. Den tar opp tematikk rundt det naturlige, skjønnhet og seksualitet. I forbindelse med Skulpturbiennalen ønsker vi å forstørre pølsesvana opp i dimensjonene 4m x 3m, og om mulig plassere den i en rundkjøring. Skulpturen vil ha skjellett av tre og stål, og en kropp av glassfiber og blank plastoverflate, tilsvarende dokumentasjonsbildet.













BUDSJETT


Materiale* 5000
Frakt av materiale*
Verktøy*1000
Honorar*10 000
Uforutsette utgifter*
Tilsammen 16 000

*Stubber forskjellige typer tre fra Lunner almenning

*Innkjøp av dremmel, fres, sandpapir, motorsag, hammer, sag og stemjern.  

*Billigste alternativ Bergen-Oslo tur/retur i forbindelse med utførelse av performance





FORSLAG 3
Frakt / Reise30 000
Materiale: Treverk, skruer, lim, glassfiber, lakk o.l. *70 000
Leie av verksted/ atelier med avtrekk*30 000
Kunstnerhonorar30 000
Tilsammen160 000


* Prisene er hentet fra http://www.urethanesupply.com/

* Leie av verksted med avtrekk i forbindelse med bygging av skulpturen





1. VEVRING

Performancen finner sted utendørs i skogen, hvor det er et bål midt i mellom deltakerene. Rundt området vi sitter er det en sirkel av salt, før vi går over sirkelen kommer det et troll, og gir oss en trollmaske jeg må ta på meg for å tre inn i sirkelen. Jeg setter meg ned ved bålet. Vinden skifter, og blåser røyken fra bålet i annsiktet mitt. Steinen jeg sitter på er mosedekket og fuktig, og bålplassen er omgitt av høye grantrær. Et av trollene synger en sang, den har ikke ord, men gutturale lyder. Et annet troll slår på en sjamantromme. Når sangen er ferdig ser vi på hverandre. De andre som har kommet har også masker på seg, noen vet jeg hvem er. Andre er ukjente for meg, noen kjenner jeg igjen på stemmen. Maskene er komiske, det er stygge troll. Det er litt vanskelig å puste i masken. På utsiden av sirkelen står det noen uten maske, og ser på. Alle som er inne i saltsirkelen må ha maske på.

Vi får tildelt et ark og en penn. Vi blir bedt om å skrive en hemmelighet, vi ikke har fortalt til noen.

Lappene blir samlet inn. Og delt ut tilfeldig, en og en må reise seg foran gruppen å lese opp hemmeligheten de har fått. Det kjennes nært og absurd samtidig. Sirkelen avsluttes med at et av trollene synger og et annet trommer.

Etter det griller vi pølser på bålet.

Hemmelightet skam fordom

Guide absurde natur skildringer


2. WHITE CUBE GALLERI OSLO

Inne i galleriet er det et eget rom. I inngangen har jeg fått et lodd, og en trollmaske. Mitt nummer er 32B. Man får ikke komme inne hvis man ikke tar på seg masken. I et eget som i galleriet er det en stor fruktkurv plassert på et bord. Det bugner av farger og twist. Alle som kommer har fått et lodd.

Jeg ser rundt meg, på de andre publikmmerene, som også er kledd i maske. Å være gjemt bak masken er på en måte behagelig, at de ikke kan se meg.

Det loddtrekning. Noen troll trekkes ut. De får komme inn i rommet i midten, rommet har glassvegger så vi som står utenfor kan se dem. Der inne får de spise av fruktkurven og drikke vin med sugerør.


trollrave


3. ALLIANSENS JULEBORD

Etter å ha sett en morsom og komisk powerpointpresentasjon om julenissen, julebukker, fjøsnisser og troll, satt i et norskt nasjonalromantisk landskap, trekker vi navnelapper med typisk norske navn som tryggve, Anita, Leif, Harald, Sigrid og lignende. (innføre innvadrere her; Mohammed, Fatima?) Jeg fikk Tryggve. Vi stiller oss i kø og får utdelt hver vår maske som hører til karakteren Tryggve. Det er absurde trollmasker. Så leker vi gjemsel inne i julebordlokalet. Vi gjemmer oss under stoler og bord, og har det veldig gøy. De første som blir funnet skal få en straff. Vi skal foreslå straffer de kan få på papirlapper. (Her legger vi noen ekstra brutale lapper oppi) Straffen avgjøres med loddtrekning. Trollet Leif skal straffes med deportering til en øde øy, men før det skal ørene hans kuttes av med en saks. Leif må sitte på en stol, og vi avgjør med “elle melle” hvem som skal klippe av han ørene. Alle ler for det er så absurd. Etter det forsetter leken.

Intellegants test







Nasjonalromantikk

Prosjektet Good blood is our true wealth jobber vi med trollet som en arketype til å utforske  tabubelagte sider ved menneskelige tankemåter, knyttet til skam, rasistiske fordommer, seksuelle lyster. Generelt de menneskelige skyggesider. Vi har valgt å jobbe med trollet som hovedkarakter siden dette er en velkjent figur fra de norske folkeeventyrene, og den norske kulturarven som vi deler. Trollbgrepet brukes også i sammenhenger hvor anonyme personer hetser andre på nettet, gjerne med et rasistisk eller kvinnefiendelig utgangspunkt.

Videre er trollet dumt, slemt,tidvis ondt,rasistist, hensynsløst, lett å lure, destruktivt og vulgært, sider som de fleste kan relatere til og som vi sjelden vil vedkjenne oss. Prosjektet er inspirert av nettroll, gjennom fysiske aspekter og karaktertrekk.


Gjennom å ikle seg trollmaske utforsker vi disse sidene i oss selv, og i publikum, prosjektet grenser derfor mot det terapautiske og lekne. Å bruke humor bevisst som et virkemiddel, til å snakke om tabubelagte menneskelige kvaliteter, kan virke frigjørende. Latter er et avvæpnende middel, og gjennom lek og rollespill ønsker vi sammen med et publikum å leve ut disse heslige og hemmelige sidene, vi foretrekker å skjule. Trollet som en arketype og mytologisk figurhar hatt en vesentlig plass i en felles fortellertradisjon, og representert det onde og gjerne det dumme. Trollet har ingen ideer om konsekvenser, eller ansvar. Å leve ut disse sidene gjennom kunst, gjør at vi kanskje kan bli noe bedre mennesker. For tross alt lager vi kunst for å gjøre verden til et bedre sted å være.


Når trollet kommer ut i sola sprekker det. Når våre egne mørke sider kommer ut i lyset, skaper de diskusjon og refleksjon, og aksept?


Videre vil vi utforske tematikk knyttet til et romantisk syn på norsk natur, nasjonalisme og konstruksjonen av norsk identite


Vi er oppvokst der ute i det våte, kalde, steinete, mosegrodde landskapet hvor vind og regn og sol bestemmer. Vi i har kjent det på kroppen, vi har lest om det, vi har sett store oljemalerier med det. Og vi har lært at dette er oss, dette er vår arv, dette er hva Norge er bygget av. Og det er det vi har dyrket. Den mørke jorda og det kalde dype havet har gitt oss mat, det har gitt oss historie og en fortelling til å føre videre. Vinden har pisket regn, kvist og løv i ansiktet vårt, enten om det har vært på hytteturen eller om det har vært  gjennom fortellingen, og vi har nytt hvert eneste sekund selv om vi har grått eller vært redd. For vi har troll i blodet. Og det er vi stolte av.


vi jobber med et prosjekt der vi utforsker nasjonalromantikk, norsk identitet knyttet opp mot troll og anonymitet.

Prosjektet skal utføres på ulike måter i performance sammenheng der publikukum selv er deltakere i performancen. Performancene vil knyttes opp mot landskap, norsk kultur og identitet, og det iboende trollet vi har i oss. Hvordan kan vi som troll møtes og undersøke det som ligger på dypet av nasjonalromantisk kultur?

Vi ønsker å spa opp frykt, skam og det absurde ved oss selv som et felleskap som ser på nordmenn.


Vi tar tak i problemstillinger som hva er et troll? Hva er de negative sidene ved et troll? og kan vi møtes som troll og dele ting vi normalt sett ikke kan dele?



skyggesider, Hvem er troll? Hva er troll?






10 scener til trailer

.
  1. Close-up av et troll, med slow motion og slow motion stemme litt som i ex on the beach
  2. Et troll som sitter ved pianoet og synger, kamera flytter seg fra en profil til ¾
  3. Sexy dansing til norsk folkemusikk, super lizzom fullstendig overdrevet type vulgær og absurd.
  4. Synging av rasistisk barnesang
  5. Close up med gutturale lyder, filmet i 360 grader
  6. Naturscene med kommandorop, uten noen i bildet:
  7. Troll som taler alliansens tale med trollstemme
  8. Troll som ler
  9. Troll som peller seg i nesa, og klør seg på fitta.
  10. Troll lager orgasmelyder og ser inn i kamera
  11. Alle klippene med norsk felemusikk over
  12. Voiceover med utsagn fra norge er vårt. Nei, det er kanskje ikke så interessant
  13. Troll som forteller en hemmelighet. Stil Margaret Olin.
  14. Samtale mellom to troll med dialog fra Gerd Randis venner om kunst.
  15. Filter på stemmen.- Hvordan stemme har et troll? er man et troll eller er man seg selv med en rar maske?  
  16. Lydspor; Grieg, bekker, regn, reinsdyr, griser, fuglekvitter, vind i løvet, Hva er lyden av Norge?  Black metal, hardingfele, langeleik, kveing, kuer, brunost,
  17. LYD: Hva er norskt? Hva kan vi “miste”? Et norge under trussel for å forsvinne; hva ville forsvinne, og hva bør bevares? Stavkirker, byggetradisjon, det meste har alt forsvunnet,

fortiden har forsvunnet. Modernismen har tatt oss, en nostalgi knyttet til fortida. Til tradisjoner.
  1. Sjaman tromme, trommereise


Gerd Randi er et troll med venner på facebook, legge ut hverdagslige scener. Stelle hageplanter, vaske opp, julefeiring med andre troll.

Nå ut til et annet publikum.



Øvelser: Få alliansen til å lage sanger om norsk kulturarv med kjente melodier.  










Nasjonalromantikk

Prosjektet Good blood is our true wealth jobber vi med trollet som en arketype til å utforske  tabubelagte sider ved menneskelige tankemåter, knyttet til skam, rasistiske fordommer, seksuelle lyster. Generelt de menneskelige skyggesider. Vi har valgt å jobbe med trollet som hovedkarakter siden dette er en velkjent figur fra de norske folkeeventyrene, og den norske kulturarven som vi deler. Trollbgrepet brukes også i sammenhenger hvor anonyme personer hetser andre på nettet, gjerne med et rasistisk eller kvinnefiendelig utgangspunkt.

Videre er trollet dumt, slemt,tidvis ondt,rasistist, hensynsløst, lett å lure, destruktivt og vulgært, sider som de fleste kan relatere til og som vi sjelden vil vedkjenne oss. Prosjektet er inspirert av nettroll, gjennom fysiske aspekter og karaktertrekk.


Gjennom å ikle seg trollmaske utforsker vi disse sidene i oss selv, og i publikum, prosjektet grenser derfor mot det terapautiske og lekne. Å bruke humor bevisst som et virkemiddel, til å snakke om tabubelagte menneskelige kvaliteter, kan virke frigjørende. Latter er et avvæpnende middel, og gjennom lek og rollespill ønsker vi sammen med et publikum å leve ut disse heslige og hemmelige sidene, vi foretrekker å skjule. Trollet som en arketype og mytologisk figurhar hatt en vesentlig plass i en felles fortellertradisjon, og representert det onde og gjerne det dumme. Trollet har ingen ideer om konsekvenser, eller ansvar. Å leve ut disse sidene gjennom kunst, gjør at vi kanskje kan bli noe bedre mennesker. For tross alt lager vi kunst for å gjøre verden til et bedre sted å være.


Når trollet kommer ut i sola sprekker det. Når våre egne mørke sider kommer ut i lyset, skaper de diskusjon og refleksjon, og aksept?


Videre vil vi utforske tematikk knyttet til et romantisk syn på norsk natur, nasjonalisme og konstruksjonen av norsk identite


Vi er oppvokst der ute i det våte, kalde, steinete, mosegrodde landskapet hvor vind og regn og sol bestemmer. Vi i har kjent det på kroppen, vi har lest om det, vi har sett store oljemalerier med det. Og vi har lært at dette er oss, dette er vår arv, dette er hva Norge er bygget av. Og det er det vi har dyrket. Den mørke jorda og det kalde dype havet har gitt oss mat, det har gitt oss historie og en fortelling til å føre videre. Vinden har pisket regn, kvist og løv i ansiktet vårt, enten om det har vært på hytteturen eller om det har vært  gjennom fortellingen, og vi har nytt hvert eneste sekund selv om vi har grått eller vært redd. For vi har troll i blodet. Og det er vi stolte av.


vi jobber med et prosjekt der vi utforsker nasjonalromantikk, norsk identitet knyttet opp mot troll og anonymitet.

Prosjektet skal utføres på ulike måter i performance sammenheng der publikukum selv er deltakere i performancen. Performancene vil knyttes opp mot landskap, norsk kultur og identitet, og det iboende trollet vi har i oss. Hvordan kan vi som troll møtes og undersøke det som ligger på dypet av nasjonalromantisk kultur?

Vi ønsker å spa opp frykt, skam og det absurde ved oss selv som et felleskap som ser på nordmenn.


Vi tar tak i problemstillinger som hva er et troll? Hva er de negative sidene ved et troll? og kan vi møtes som troll og dele ting vi normalt sett ikke kan dele?



skyggesider, Hvem er troll? Hva er troll?